Dag 2

I dag startet det fint med interresant men kjedelig skole. Det jeg husker best er vel filmen vi så om barns tilknytning til foreldre. En virkelig tankevekker.

På vei hjem fra skolen så ringer jeg mor, som jeg nesten alltid gjør på vei hjem, siden jeg kjeder meg. Men glupe lille meg, "hmmm, det er noe jeg har glemt! Er det den 19. i dag? JA. UPS, jeg burde vært på vei til jobb jeg!" Da skulle du sett en stresset person i gata. Fram til jeg så på klokka da, 1time til jobben starter, og det tar 5 minutter med trikken. Så det gikk veldig fint.

Forresten så jobber jeg på innenfor rusomsorgen, på et hospits for alkoholikere og rusmissbrukere som er bostedsløse og registrert i Oslo kommune, med 21 plasser.

Etter å ha vært stressa for at jeg skulle komme forsent på jobb, ble arbeidsdagen bare bedre. Jeg tror aldri jeg noengang har ledd så mye som jeg gjorde i dag. På fellesstua satt det jevnlig 5-6 beboere og meg. Det er noe av det hyggeligste med jobben, det å kunne være med på å lage god stemning sammen med beboerne. Så denne arbeidsdagen gikk som et skudd.

På vei hjem fra jobb, som tar omtrent 1t.25m, sovner jeg på toget, våkner i det toget stopper på stasjonen jeg skal av. Det gikk jo heldigvis bra. Da var det "bare" 40minutter å vente på at bussen skal gå. Når bussen endelig kommer og jeg har fått satt meg, sovner jeg igjen. Med litt mindre hell denne gangen. Våkner omtrent 4km etter busstoppet jeg skulle ha gått av på. Og ikke er det opplyst på veien heller.

Nå er jeg endelig hjemme, heldigvis. Sovner forhåpentligvis med en gang jeg legger meg nå!